Kirker og plast

23. april, 2009

Jeg husker det ikke klart, men jeg husker det godt

den kvelden vi klina på inngangstrappen

Den tilhørte ei kirke som aldri var flott

og ting gikk fra intet til alvor på rappen

Jeg husker ikke helt hva som skjedde med oss

men du er langt er borte og jeg er nå her

så noe må ha gått skeis, mitt minne til tross

Å grave opp det ville kun vært besvær

Men det er ikke å nekte for det faktum at

plasten er oppe igjen, kirka er stygg

Oppussingsarbeidet er igjen tatt fatt

Kun ett år siden sist, sånn for å være trygg

Hvorfor i helvete har vi slik hast

med å pusse opp bygg som knapt nok er slitt?

Et halvt år med skue for hvert andre med plast

Annet hvert gudshus er vaiende hvitt

Det er på tide å rive ned plastikken nå

og det som er under er det vi lar stå

om imperfeksjon ligger i våre gener

så er skuldrene til for å bære en bør

om du skjønner hva jeg mener

og det tror jeg du gjør

Det gjorde du alltid før.

Advertisements

Én kommentar to “Kirker og plast”

  1. Ida Aalen Says:

    Skulle ønske jeg kunne høre deg lese dem og, er liksom ikke helt det samme å lese dem selv.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: