Kirker og plast

23. april, 2009

Jeg husker det ikke klart, men jeg husker det godt

den kvelden vi klina på inngangstrappen

Den tilhørte ei kirke som aldri var flott

og ting gikk fra intet til alvor på rappen

Jeg husker ikke helt hva som skjedde med oss

men du er langt er borte og jeg er nå her

så noe må ha gått skeis, mitt minne til tross

Å grave opp det ville kun vært besvær

Men det er ikke å nekte for det faktum at

plasten er oppe igjen, kirka er stygg

Oppussingsarbeidet er igjen tatt fatt

Kun ett år siden sist, sånn for å være trygg

Hvorfor i helvete har vi slik hast

med å pusse opp bygg som knapt nok er slitt?

Et halvt år med skue for hvert andre med plast

Annet hvert gudshus er vaiende hvitt

Det er på tide å rive ned plastikken nå

og det som er under er det vi lar stå

om imperfeksjon ligger i våre gener

så er skuldrene til for å bære en bør

om du skjønner hva jeg mener

og det tror jeg du gjør

Det gjorde du alltid før.

Tre eller fire ring tar det glatt

før hun hører det ringer i det hele tatt

Deretter to mens hun roter den frem

Deretter ett mens hun kjenner igjen hvem

som krever oppmerksomhet nettopp i natt

Til nød ett ring til mens hun legger den bort

og later som om hun ligger og sover

De resterende fire, og så er det gjort

Vårt forhold var aldri noe annet enn over.